Fotobokser i Norge
Alt du trenger å vite om automatisk fartsovervåking, streknings-ATK og hva som skjer når du blir fotografert.
Hva er en fotoboks?
En fotoboks (automatisk trafikkontroll, ATK) er et kamera som automatisk fotograferer kjøretøy som kjører over fartsgrensen. Kameraet er koblet til en radar eller induktive sløyfer i veibanen som måler hastigheten.
I Norge er det Statens vegvesen og politiet som administrerer fotoboksene. Det finnes to typer:
- Stasjonære fotobokser – montert i fast posisjon langs veien.
- Streknings-ATK – måler gjennomsnittshastigheten mellom to punkter over en lengre strekning.
Streknings-ATK (gjennomsnittsmåling)
Streknings-ATK fotograferer bilen din på inn- og utpassering av en kontrollsone og beregner gjennomsnittshastigheten over hele strekningen.
⚠️ Det hjelper ikke å bremse ned ved kameraet – gjennomsnittsmålingen avslører likevel om du har kjørt for fort på strekningen.
Streknings-ATK er særlig utbredt i tunneler og på motorveistrekninger i Norge. Det er skiltet med egne skilt (type 568) ved start og slutt på kontrollsonen.
Slik fungerer det teknisk
1. Hastighetsmåling
Radar eller induktive sløyfer måler kjøretøyets hastighet med høy presisjon.
2. Fotografering
Ved overskridelse fotograferes fronten (og eventuelt baksiden) av kjøretøyet.
3. Kjennelse
Bildet analyseres – nummerskiltet gjenkjennes og eier identifiseres via motorvognregisteret.
Fra fotografering til forelegg
Fotografering
Fotoboksen tar bilde av kjøretøyet og registrerer hastighet, sted og tidspunkt.
Bildeanalyse
Bildet overføres og behandles. Nummerskilt gjenkjennes automatisk eller manuelt.
Eieridentifikasjon
Politiet slår opp i motorvognregisteret og identifiserer kjøretøyets registrerte eier.
Forelegg utstedes
Forenklet forelegg sendes per post eller i Altinn/Digipost til kjøretøyeier.
Betalingsfrist
Du har normalt 3 uker på å betale etter mottak. Kan betales via nettbank (KID-nummer).
Konsekvenser ved ikke-betaling
Ubetalte forelegg sendes til Statens innkrevingssentral. Kan gi tilleggsgebyr og inndriving.
* Tidsfristene er typiske – behandlingstiden kan variere avhengig av politidistrikt og saksmengde.
Toleransegrenser
Politiet opererer med en toleransemargin for å ta hensyn til måleunøyaktighet i utstyr og speedometer. Toleransen er:
| Fartsgrense | Toleranse | Eksempel: reagerer fra |
|---|---|---|
| 30–60 km/t | +6 km/t | 51 km/t i 50-sone |
| 70–90 km/t | +7 km/t | 87 km/t i 80-sone |
| 100–110 km/t | +8 km/t | 108 km/t i 100-sone |
Toleransen er ikke en «bonus» – den er kun for å sikre at teknisk unøyaktighet ikke medfører urettmessige bøter. Kjør under fartsgrensen.
Prikkbelastning og førerrett
Fra 1. januar 2004 ble prikksystemet innført i Norge. Prikker registreres i Statens vegvesens register. Samler du 8 prikker i løpet av 3 år, mister du førerkortet i 6 måneder.
| Overtredelse | Prikker |
|---|---|
| 21–25 km/t over fartsgrensen | 1 |
| 26–30 km/t over fartsgrensen | 1 |
| 31–40 km/t over fartsgrensen | 2 |
| Over 40 km/t over fartsgrensen | 3 |
| Kjøring mot rødt lys | 2 |
| Bruk av mobiltelefon under kjøring | 1 |
| Manglende bilbelte | 1 |
| Promillekjøring 0,2–0,5‰ | 2 |